Ensjø før og nå – Gladengveien 1881-1901-1937-1947-1952-1953-2009 og 2015

Gladengveien oktober 2009 Gladengveien mars 2015

Ensjø Aktuell informasjon tar en liten runde innom gammel historie. Gladengveien er sammen med Ensjøveien og Grenseveien en av 3 viktige veiforbindelser på Ensjø i dag. Der Ensjøveien og Grenseveien er viktige gjennomfartsårer er Gladengveien en kort vei i mellom de to «hovedveiene» på Ensjø. (Bildene over   viser Gladengveien i 2009 og 2015)

De eldste og mest historisk viktige veiene på Ensjø er nok Ensjøveien og Malerhaugveien for disse har eksistert på kart siden 1881 og i virkeligheten sikkert mye lengre. Det er greit å vite at Ensjøveien har fått nytt løp i to omganger. I 1948 var den på plass mellom Strømsveien fram til Gladengveien/Skedsmogaten og fra ca. 1957 fikk den videre løp over til Tøyen parken, slik veien ligger i dag. Gladengveien derimot opptrer på kart første gang fra 1901 og da som en forlengelse av Skedsmogata med utspring på Kampen. (Se kart i bunnen av saken)

Ensjøområdet var en del av Aker herred helt frem til 1948 da man slo sammen Oslo og Aker. Kommune skillet mellom de to kommunene gikk der Gjøvikbanen i dag ligger. Denne ble forøvrig bygget over Ensjø i århundreskiftet og ble åpnet for trafikk i 1902.

Gladengveien slik vi kjenner den fikk sin utforming først i 1945-1947 og tilkoblingen til Grenseveien kom i 1950 når denne ble bygget over Ensjø. Skedsmogata fra Kampen og Gladengveien har hatt kjøreforbindelse fram til T-banen ble bygget i 1959-61 da ble veien erstattet av en gangbro.

Ensjø er i ferd med å transformeres fra en industri/bilby til å bli en boligby og da forsvinner mange ting. Langs det opprinnelige løpet av Gladengveien, som starter ved Jernbaneundergangen Gjøvikbanen/Skedsmogata og slutter i Grenseveien, ligger det kun 2 bygninger som har vært der siden før veien ble anlagt.

Den første er Ensjø teglverk/ Levhan mekaniske verksted og det er Stålverkshallene. Ensjø teglverk har en historie tilbake til 1811 men når den gjenværende og vernede bygningen ble bygget, er en nok nærmere årtusen skiftet. Etter at teglverket ble lagt ned overtok Levhan mekaniske verksted og bygget lokomotiver frem til 1996 i bygningen.

Stålverkshallene ble bygget i 1916 for Christiania stålverk men kom aldri i drift, for stålverket ble avviklet i 1920. Hallene ble solgt videre i 1938 og solgt til dagens eiere. Det er kun 3 av de opprinnelige hallene som fortsatt består, de to er revet for å gi plass til boliger. Det er planlagt at resten av hallene også skal rives med tiden, for å gjøre plass til flere boliger.

Flere bygninger langs Gladengveien er fjernet for å bygge nye bygg og flere er planlagt revet for å bygge boliger, så om noen år så fremstår Gladengveien mer som en bygate enn en vei.

En annen viktig ting å ta med er at Hovinbekken som går parallelt med Gladengveien et langt stykke lå åpen i dagen frem til 1940 da ble den lukket og lagt i rør. Men som en del av transformasjonen fra Industri/bilby til boligby skal bekken opp i dagen igjen som en urban bekk og vil nok i 2017 være synlig langs Gladengveien igjen.

Dette var en kort uhøytidelig ikke vitenskapelig basert gjengivelse for en av veiene på Ensjø basert på kart, bilder og lokalkunnskap.

Se tidligere saker om Gladengveien dette

Les saken om Gladengveien 1 og 2

Les saken om Gladengveien 9

Les om da sist rest av Hovinbekken ble lagt i rør

Les om bjørkene som forsvant i Gladengveien

 

Bildene viser Gladengveien i 1937, 1947 1952 og 1953 (fra finn.no historiske kart/flyfoto og fra Oslobilder.no)

Flyfoto ensjø 1938  Flyfoto ensjø 1948  Gladengveien 1952 Gladengveien  ensjøveien  1953

Kartene viser 1881, 1901,1924, 1938, 1960 (Kartverket.no)

kart ensjø 1881 Kart Ensjø 1901 kart ensjø 1924 Kart Ensjø 1938 kart Ensjø 1960